Poezi per 17 shkurt
ecte me te madhe, ora e trete,
kur kryeministri Thaqi me qendrim stoik
shpalli Kosoven republike.
Ne kuvend cdo njeri
ishte ne kembe ish madheshti
duartrokitjet frenetike
duartrokitjet frenetike
percollen fjalet magjike.
Me rralle cdo deputet
dha nenshkrimin e vete,
festonim edhe ne ne dhome
se na dehu kjo arome.
Here buzeqeshje here lot
ishin keto momente sot,
dhebmje per ata qe s'jane ne jete
gezim se tani me kemi shtet.
Se shtetit te sapo l shpallur
cdo shqiptar dicka i ka falur,
gur te vegjel ,e te medhenj
u be nje kala e denj.
Te merituar, sa qe miqte tane
zemer hapur pavarsise ,po i thane,
historia hyri ne binar
te eci tutje cdo gje mbare.
Por me pune dihet
edhe arrmiku gusht zihet,
- te punojme Kosovar
ta bejme per veti boten mbare.